tirsdag 20. oktober 2009

Bevisstgjøring av studenten om hva han/hun lærer

av Geir Maribu

Læringsutbytter fungerer når vi greier å bevisstgjøre studentene om hva han/hun har lært, hva han/hun kan etc. etter å ha vært gjennom et sett av læringsaktiviteter (merk at jeg sier læringsaktiviteter og ikke lærestoff. Hvorfor det tro?). Læringsutbyttene kan lide samme skjebne som læringsmålene dersom vi ikke tar tak i disse på en skikkelig måte. De kan bli noe studenten leser innledningsvis (jaha, det er dette vi skal lære etc) og så blir det ikke noe mer med det. Vi må bevisstgjøre studentene på læringsutbyttene, og vi må gjøre det kontinuerlig. Tiden vis om lærere bruker på dette er bedre anvendt tid enn om vi står og "messer" en forelesning. Det er tross alt studenten som må jobbe for kunnskapen og ferdighetene.
Olav har vist hvordan han integrerer læringsutbyttene inn i selve lærestoffet. Svend Andreas har vist hvordan spørreundersøkelser kan benyttes i forhold til læringsutbyttene.
Jeg kommer til å prøve en litt annen variant i et Linux-fag som jeg kjører. Alle først vil studentene få listen av læringsutbytter for det aktuelle temaet (som er tilgangrettsrettigheter). Selv listen finner du etter dette innlegget. Så langt er alt vel og bra. Men vil studentene gjøre noe mer enn å lese gjennom denne listen hvis vi ikke følger opp? Det er det store spørsmålet. Mitt opplegg går nå ut på at studentene skal ta en test der jeg spør et ja/nei-spørsmål som går på hvert av læringsutbyttene.
Et slikt spørsmål kan være: Kan du vise fram hva som er tilgangsrettighetene for en fil/mappe (ja/nei)? Rett svar her er JA. Studentene bes selvsagt om å være så oppriktig som mulig, og de vil da komme ut med et antall JA- og NEI-svar som viser hvordan han/hun ligger an faglig i det aktuelle temaet.
Men ikke nok med det. Jeg kjører deretter en faglig test med et flervalgsspørsmål for hvert læringsutbytte der de skal testes på de læringsutbyttene. Forhåpentligvis et det match mellom denne siste testen og den først testen med JA/NEI-spørsmålene :-)

Jeg har ikke gjort dette opplegget ennå, men skal gjøre det de neste 1-2 ukene. Men før jeg setter i gang vil jeg gjerne ha noen innspill fra dere rundt idéen og hvordan det kan gjennomføres. Vil studentene være oppriktige på JA/NEI-testen? Kan jeg gjøre noe for å øke validiteten til testen, dvs at den måler det jeg ønsker å måle. Det er sikkert mange andre spørsmål og tanker man kan gjøre seg rundt dette.

Her er læringsutbyttene som jeg har laget for det aktuelle temaet:

1) Vise fram hvilke tilgangsrettigheter en fil og em mappe har
2) Forklare hva et aktuelt sett av tilgangsrettigheter for en fil og for en mappe betyr
3) Forklare forskjellen på tilgangsrettigheter for filer og for mapper
4) Sette tilgangsrettigheter for filer og for mapper med chmod-kommandoen
5) Sette tilgangsrettigheter både med symbolske verdier og med oktale verdier
6) Forklare hva et normalt sett av tilgangsrettigheter vil være for en hjemmemappe og for undermappene
7) Forklare hvorfor vi opererer med forskjellige typer av brukere, dvs user, group og other
8) Vise hva som blir standard rettigheter for nye filer og mapper som lages
9) Forklare hvordan en kan endre hva som blir standard rettigheter for nye filer og mapper
10) Forklare og vise eksempler på hva SetUID-biten og Sticky-biten kan brukes til
11) Sette SetUID-bit og Sticky-bit for filer og mapper og vise hav som må gjøres for å demonstrere at det virker
12) Forklare og ta konsekvensene av de feilmeldingene som systemet gir deg når det gjelder tilgangsrettigheter til filer/mapper
13) Sette tilgangsrettigheter for alle filer i en mappe inkludert undermapper
14) Forklar hva superbruker root er for noe og hvilke tilgangsrettigheter root har
15) Forklar eierskap og tilgangsrettigheter til filer og mapper
16) Vise hvordan du kan få tilgang til en fil langt nede i mappehierarkiet uten at du kan få sett innholdet i overliggende mapper.

8 kommentarer:

  1. Det med å lage læringsutbytter og så lage en test hvor de må svare ja/nei, er genialt når jeg tenker over det.

    Hvis en definerer "ja" som å være riktig svar (slik du har tenkt det), og så setter som krav at en må ha 100 % for å bestå testen, så har man en flott måte å skape refleksjon rundt læringsutbyttene. Studentene må svare ærlig på testen (fordi det sier du eksplisitt i introen til testen). De kan selvsagt bare krysse av ja på alle spørsmål og slik få 100 % riktig, men da jukser de og lurer kun seg selv. Dette må du kommunisere veldig tydelig på forhånd.

    Jeg tror det er viktig at de får uendelig mange forsøk på en slik test. De som ikke med hånden på hjertet kan svare ja på alle læringsutbytter, har altså mer å jobbe med. De må da tvinge seg selv til å jobbe mer med de aktuelle læringsutbyttene. Senere, når de med hånden på hjertet kan svare ja på alt, så tar de testen enda en gang og får da bestått.

    SvarSlett
  2. Det er en veldig god idé å bevisstgjøre studentene på hvordan de ligger an i forhold til mål for læringsutbytte. Jeg tenker at selve testen der de måles på læringsutbyttene blir den riktige temperaturmåleren på hvordan de ligger an. Er da ja/nei-spørsmålene viktige? Og er det i tilfelle en idé å heller kjøre ja/nei-testen etter at de er blitt målt på læringsutbyttene - kanskje studentene vil svare ærligere da, fordi de nettopp har erfart hva de kan og evt. ikke kan?

    SvarSlett
  3. Jeg har erfaring som student - og med elever i vgs. Mine erfaringer er at de svarer oppriktig på slike undersøkelser. Jeg ville lagt inn et åpent spørsmål til slutt (tips/råd du som elev/student kan gi meg som foreleser?) Om det er ja/nei eller andre spørsmål tror jeg ikke er så viktig - det at du setter fokus på temaet er viktigere!

    SvarSlett
  4. Umiddelbart syntes jeg dette hørtes ut som et nyttig "kalibreringsverktøy" for studentene. At det er knyttet direkte mot læringsutbytte (-beskrivelsene)er genialt. En tanke slo meg, vet ikke hvor god den er ;-): kan studentene vurdere egne kunnskaper i prosenter? I stedet for Ja/nei får de alternativene 25, 50 75 og 100% som alternativer. Og en sum til slutt.
    Bra innlegg Geir!

    SvarSlett
  5. Interessant tanke!

    Om Ja/Nei-testen er av viktighet, tror jeg det er en god idé å gradere noe, slik Anne foreslår. Skal en del til å svare "JA, dette kan jeg!" Mange vil sikkert føle at de har en viss oversikt, men kanskje ikke nok til å svare Ja. Om de graderer, kan dette bli interessant for dem å sammenholde mot faktisk resultat i flervalgsoppgavene også. Hvor riktig oppfatning har de av eget læringsutbytte?

    SvarSlett
  6. Ja Anne, det var akkurat slike innspill jeg ønsket, og denne justeringen av mitt opplegg synes jeg var en god idé som jeg vil innarbeide i opplegget mitt. Utprøving starter i denne uken. Men det betyr nok også at jeg må lage mer enn ett spørsmål til hvert læringsutbytte for å kunne fastslå om vedkommende kan dette 100% eller bare 50%. Jeg prøver dette så får jeg se hvor mye arbeid det er :-)
    Jeg sa: "...... hvor mye arbeid det er". Her må vi huske på at dette handler om underveisvurdering av store grupper for på den måten få hele denne store gruppen til å jobbe med lærestoffet. Da er vel ikke det å lage prøver av dette slaget så mye arbeid i forhold til alternativet som kan være å måtte rette 200 besvarelser :-)

    SvarSlett
  7. Jeg tror det er viktig å spørre seg hva som er målet med et slikt opplegg. Jeg tenker at nå-situasjonen er at studentene leser læringsutbyttebeskrivelsene uten noen særlig grad av refleksjon. De styrer ikke sin egen læring i henhold til disse beskrivelsene.

    Med en enkel test der spørsmålene går direkte på LU-beskrivelsene, tror jeg en får opp refleksjonen. En slik test kan kjøres i forkant, underveis eller i etterkant. Jeg tror også at hvis en gjør dette hver gang, så vil studentene bruke testen som ressurs på forskjellig måte. Noen tar kanskje testen mange ganger, andre bare en gang når de tror de er klare for å ta den, og så videre.

    Dersom jeg som lærer skulle gjennomføre noe slikt (noe jeg har lyst til å prøve neste semester) så ville jeg gjort det for å øke bevisstheten og refleksjonen. Jeg tror (men vet ikke) at det er nok med ja/nei, men det kommer også litt an på hvordan en stiller spørsmålet og hva en eksplisitt skriver som meta-informasjon for testen. Dersom en sier at "er du helt sikker på at du beherkser følgende læringsutbytter..." så er det mange som ikke vil kunne svare ja. Sier du derimot noe ala følgende:

    "Her er en liten test som kan hjelpe deg til å forstå lærestoffet bedre. Du må ha 100 % riktig for å bestå, og testen må bestås - men svar helt ærlig! Vil du si at du har oppfylt læringsutbyttene: ja/nei..."

    Da tror jeg at testen blir veldig formativ av natur. Den blir et styringsredskap for studentene og den innbyr til refleksjon rundt LU-beskrivelsene.

    Personlig ville jeg i tillegg til en slik test for hvert tema, ha kjørt noen mer formelle tester (men også disse formative). Disse ville jeg kjørt noe i ettertid etter at tilhørende ja/nei-test er tatt. De bør være obligatoriske, gjerne med et begrenset antall forsøk og ha spørsmål som tester på fagstoffet (altså helt i tråd med LU-beskrivelsene). Svarer studenten bare "ja" og dermed får 100 % på "LU-ja/nei-testen", men ikke består fagtesten, så er det åpenbart for studenten selv at han har lurt seg selv på ja/nei-testen. Over tid tror jeg at studentene da vil trene seg opp til å bli mer og mer ærlige på ja/nei-testen.

    Når det gjelder ja/nei vs skala 1, 2, 3, 4, 5, så tror jeg en må prøve seg fram. Jeg er mest for ja/nei fordi da er det lett å gjennomføre opplegget over der en må ha 100 % rett for å bestå ja/nei-testen. På den annen side trenger en kanskje ikke ha noe krav om å bestå, og bare gi ett forsøk. Her er mange muligheter, og jeg tror det er nettopp en viktig ting vi bør teste i fagene til våren og deretter dele erfaringene med hverandre.

    SvarSlett
  8. Jeg fikk litt sansen for det som Anne skrev om ikke bare ja/nei-alternativer, men også noen flere alternativer, f.eks "ja, det meste", "ja litt" etc. Da får jeg altså en score som viser hvor mye studenten(e) greier av det aktuelle læringsutbyttet. En konsekvens av dette er at det må lages flere spørsmål når svarene til studentene på læringsutbyttene skal etterprøves. Vi må jo ha flere spørsmål til hvert læringsutbytte for å kunne avgjøre om studenten kan ingenting, litt, ganske mye eller alt om det aktuelle læringsutbyttet.
    Dette er helt klart en ulempe da det betyr mer arbeide.
    Samtidig har jeg ikke vanskelig for å følge Svend Andreas i hans argumentasjon om bare ja/nei-spørsmål (som jo også var min opprinnelige plan). Vi bør vel prøve ut begge variantene tenker jeg.
    For min del gir deg seg selv faktisk. I it's learning kan man ikke gi graderte poeng til svarene, f.eks 3 poeng for "ja", 1 poeng for "kan litt" og 0 poeng for "kan ingenting". En slik poengsum vil vært fin å ha når man skal vurdere resultatet. Men det kan jeg altså ikke gjøre med it's learning. Med WebCT derimot kan man gjøre det, men der finner jeg jo ikke studentene mine. Så kjære BI-ere. Her har dere altså valgt rett LMS :-)

    SvarSlett